Kilde: Tickld

Da jeg var ferdig på videregående jobbet jeg som pizzabud et par år. Vi visste hvem som tipset og hvem som ikke gjorde det. Gjett hvem jeg stadig skulle levere pizza til? Ofte fikk jeg en stor unnskyldning om hvorfor de ikke kunne tipse mer.

Jeg fikk én sånn unnskyldning jeg aldri glemmer. Det var en mann i et falleferdig hus som hadde bestilt en liten pizza med kun ost. Han var overstrømmende unnskyldende for at han bare kunne tipse 10 kroner (han tipset jo faktisk litt, i motsetning til mange mer velstående personer).

Da jeg så gjennom døra og inn på kjøkkenet, så jeg fire barn og en tenåring som ventet spent på pizza. Seks personer skulle dele en liten pizza fordi det var alt de hadde råd til…

Det knuste hjertet mitt. Skiftet mitt var over etter den leveringen, så da jeg skulle registrere meg ut lagde jeg to store pizza, kyllingvinger og noen andre småretter. Så hentet jeg brus.

Det så ut som denne voksne mannen skulle begynne å hylgrine da jeg kom og da det til han. Han var ekstremt takknemlig. Han tilbød seg å komme ned å betale for det en annen dag, men det nektet jeg ham å gjøre. Jeg kan ikke gjøre noe for å dem ut av deres situasjon.

Likevel håper jeg at barna har lært at dersom du behandler de rundt deg som mennesker, kan fine ting skje.