Kanskje er det slik at jo eldre man blir desto mer vet man om livet og hvordan man burde leve det.

Det er ikke alltid like lett å sette pris på livet og leve i nuet – men det bør nok de fleste av oss bli bedre på.

En dame på 83 år skrev et brev til sin gode venninne, og det hun skriver er så sant og så rørende. Denne damen har levd og funnet ut av hva livet handler om.

Mange av disse setningene er så sterke, gjør at man virkelig tenker gjennom ting.

Kilde: Newsner

Kjære Bertha,

jeg leser mer og rydder mindre.

Jeg sitter ute i hagen og nyter utsikten, uten å bry meg om ugresset.

Jeg tilbringer mer tid med familie og venner, og bruker mindre tid på jobb.

Livet skal, i den grad det er mulig, nytes, ikke tåles.

Nå prøver jeg å huske disse øyeblikkene og verne om dem.

Vi holder ikke tilbake. Vi bruker vårt fineste porselen og våre vakreste vaser hver gang vi har sjans.

Når jeg går til butikken tar jeg på meg min fineste blazer. Min teori er at dersom jeg ser bra ut, kan jeg lett betale 200 kroner for en liten pose mat.

Jeg sparer ikke lenger min fineste parfyme til spesielle anledninger, jeg har den på meg rett som det er.

«Someday», eller «En dag» er ikke lenger i mitt vokabular. Hvis det er noe som er verdt å se eller gjøre, så gjør jeg det i dag. Ikke i morgen.

Jeg tror alle hadde brukt tiden annerledes dersom de visste at de ikke ville leve neste dag. Det er noe vi alle tar for gitt.

Jeg tror man hadde bedt familie og venner. Kanskje man også hadde bedt inn noen gamle venner for å be om unnskyldning og gjøre opp for seg. Jeg liker å tenke at man hadde gått ut å spist kinesisk (eller hva enn favorittmaten er). Jeg bare gjetter, jeg kommer aldri til å få vite dette med sikkerhet.

Hvis jeg visste at mine dager var talte ville jeg ikke blitt sint av små uoppgjorte ting. Jeg hadde blitt sint av at jeg ikke hadde fortalte min mann og mine foreldre hvor mye jeg virkelig elsker dem.

Jeg prøver å ikke holde tilbake de små tingene i livet, de som gir latter eller krydrer til hverdagen.

Og hver morgen når jeg åpner øynene sier jeg til meg selv at livet er fantastisk. Hver dag, hvert minutt. Hvert åndedrag er virkelig en gave.

Kanskje var ikke livet den festen vi håpet på, men mens vi er her kan vi like godt danse.

Dette brevet burde vi tenke nøye gjennom, og dele med de vi bryr oss om.