Kilde: Hrtwarming

En uke etter at min sønn startet i førsteklasse kom han hjem og fortalte at Roger, den eneste afroamerikanske i klassen, var partneren hans på lekeplassen. Jeg sa: «Det er fint. Hvor lenge er det før noen andre får han som partner da?»

«Vi er partnere for alltid» svarte Bill.

Uken etter ble jeg fortalt at Bill hadde spurt om han og Roger kunne sitte ved siden av hverandre i timen.

Med mindre du er født og oppvokst i «dype sør» som jeg er, kan du ikke forstå hva dette betyr. Jeg dro for å snakke med læreren.

Hun møtte meg med trøtte og kyniske øyne: «Vel, jeg antar at du vil at sønnen din skal bytte plass, du også», sa hun. «Kan du vente i noen minutter? Jeg har en annen mor som venter på å snakke med meg».

Jeg så opp og så en dame på min alder. Hjertet mitt dunket litt fortere når jeg skjønte at det måtte være moren til Roger. Hun hadde et rolig vesen og en sterk kroppsholdning, men det skjulte ikke frykten i stemmen hennes når hun stilte læreren følgende spørsmål: «Hvordan gjør Roger det? Jeg håper han holder følge med de andre barna? Hvis ikke må du gi meg beskjed».

Moren nølte da hun tvang seg selv til å si: «Lager han problemer av noe slag? Jeg mener, siden han må bytte plass så ofte?»

Jeg følte spenningen i kroppen hennes, for hun visste hva svaret var.

Jeg ble stolt av å høre det læreren svarte: «Nei, Roger lager ikke noe trøbbel. Jeg prøver å flytte alle elevene rundt de første ukene, for å se hvem som fungerer best sammen».

Jeg introduserte meg selv og sa at min sønn og Roger skule være partnere den kommende uken, og at jeg håpet de ville like hverandre. Jeg visste selv at det ikke var noe jeg egentlig ønsket, men det hjalp moren å få høre det, det kunne jeg se.

To ganger inviterte Roger med seg Bill hjem, men jeg fant på unnskyldninger. Det førte til jeg fikk vondt inni meg.

På bursdagen min kom Bill hjem fra skolen med en møkkete lapp som var brettet sammen til en bitteliten firkant.

Når jeg brettet den ut fant jeg tre blomster, en 1-krone og «Gratulerer med dagen» sto skrevet på papiret.

«Det er fra Roger», sa Bill. «Det er melkepengene hans. Når jeg sa at det var bursdagen din i dag, ba han meg ta det med til deg».

«Han sa at du er vennen hans, fordi du er den eneste moren som ikke har gjort så han må bytte pult».