Kilde: Hrtwarming

En prest gikk tur i nabolaget sitt en ettermiddag. Han la merke til en veldig ung gutt som prøvde å ringe på dørklokka ved et hus like over veien.

Gutten var veldig lav og liten, og ringeklokka var for høy til at han klarte å nå den.

Etter å ha sett på gutten prøve en stund, bestemte presten seg for å hjelpe gutten.

Han gikk over gata, opp trappa, og stilte seg bak ungen. Han plasserte hånda si forsiktig på guttens skulder, lente seg litt over ham og ga klokka et solid trykk.

Deretter satte presten seg ned på huk for å være i samme høyde som gutten. Presten smilte pent og spurte på en hyggelig måte: «Og nå da lillegutt?»

Da svarte gutten: «Nå løper vi!»