Her er kvinnens utrolige historie:
I september 1960 våknet jeg en morgen med seks sultne barn og kun 10 kroner i lomma. Min mann og barnas far hadde forlatt meg, han var sporløst borte.
Guttene mine var mellom tre måneder og syv år gamle, og søsteren deres var fire år gammel.

loading...

Bilde:

Barnas far hadde aldri vært noen god far, alle følte en frykt da han var i nærheten. Da vi hørte bilen hans komme inn i oppkjørselen, brukte barna å skynde seg og gjemme seg under sengene sine.
Når mannen min forsvant hadde jeg heller ikke til mat på bordet. Så jeg var nødt for å få meg en jobb for å kunne forsørge barna.
Jeg vasket og kledde barna i sine fineste søndagsklær, og jeg hadde på meg min fineste kjole og vi dro avgårde i den gamle rustne Chevrolet-en fra 1951 for å finne en jobb.

loading...

Bilde: Kilde

Jeg dro til fabrikken, butikker og restauranten i vår lille by. Uten suksess, det var ingen ledige stillinger.
Det siste stedet vi dro til var litt utenfor byen. Det var en gammel restaurant som ble omgjort til en trailer kafé. I dag ble stedet kalt «Big Wheel».
En gammel kvinne, som alle kalte «bestemor», eide stedet. Hun trengte noen som kunne ta nattskiftet, fra 11 om kvelden til 7 om morgenen.
Hun betalte 45 kr. timen, og jeg kunne starte med en gang.

Jeg sprang bokstavelig talt hjem og ringte direkte til en tenåring som bodde i gaten vår. Hun pleide å sitte barnevakt for oss i nabolaget, og hun ville komme og sove på sofaen min for 150 kr per natt.
Den kvelden, da barna skulle legge seg, takket jeg gud fordi jeg klarte å holde motet opp og at vi nå kunne klare å leve.
Så begynte jeg å jobbe på «Big Wheel». Da jeg kom hjem om morgenen, vekket jeg barnevakten og sendte henne hjem med penger. Det var omtrent halvparten av det jeg tjente i gjennomsnitt hver natt.
Etterhvert som ukene gikk, ble oppvarmingskostnadene av huset dyrere. I tillegg hadde dekkene på Chevrolet-en begynt å sive luft. Jeg måtte fylle dekkene med luft på vei til jobb og hver gang jeg skulle hjem.

En spesielt dyster høstmorgen skulle jeg kjøre med bilen til jobben, da fant jeg fire dekk i baksetet.
De var helt nye! Det var ingen notat eller melding. Det var ingenting i bilen, bare fire nye, fine dekk.


«Er det virkelig engler i vår lille by?» tenkte jeg.
Jeg laget en avtale med den lokale bensinstasjonen.
I bytte for å montere de nye dekkene, kunne jeg rengjøre lederens kontor. Jeg husker at det tok meg mye lenger å skrubbe gulvet hans enn det tok for bilfirmaet å bytte dekkene.

loading...

Bilde: Kilde

I løpet av denne tiden måtte jeg jobbe seks netter i stedet for fem, men det var fortsatt vanskelig å få til alt sammen. Julen nærmet seg, jeg visste at det ikke ville være penger til julegaver til barna. Jeg fant en boks med rød farge og begynte å reparere og male noen gamle leker som jeg hadde tenkt å pusse på. Jeg gjemte dukkene i kjelleren slik at julenissen kunne plukke dem opp på julaften morgen.
Klærne til barna begynte også å bli en bekymring. Jeg prøvde å lappe guttenes bukser, men det var bare et spørsmål om tid før de ikke kunne bruke den lenger.
Jeg jobbet natten på julaften og vanlige faste kunder drakk kaffe på «Big Wheel». Det var trailersjåfører og det var Joe’s trafikk politi.
Noen musikere hang ved et bord etter å ha spilt på et sted i nærheten. De viet seg mest til å spille på vårt pinball spill.

loading...

Bilde: Kilde

Da det var på tide for meg å gå hjem klokken 7 på julaften morgen, så jeg at det var mye pakker i den gamle bilen min. Den var helt fylt opp med merkelige bokser.
Jeg åpnet døren til bilen, og da jeg åpnet den første boksen var den full av små blå jeans i forskjellige barnestørrelser. Jeg åpnet en annen boks, den var full av skjorter og gensere.
Og i de andre boksene var det godteri, nøtter, frukt og flere matposer. Det var en stor juleskinke, hermetisert grønnsaker og poteter. Det var pudding, kaker, paier og mel. Og en hel pose med toalett og rengjøringsprodukter.
Og i en pakke var det fem leketøybiler og en vakker liten dukke …

Da jeg kjørte tilbake til huset gjennom tomme gater og solen langsomt steg over byen, ropte jeg høyt i takknemlighet. Og jeg vil aldri glemme gleden i ansiktet til mine små, dyrebare skatter den morgenen.

loading...

Bilde: Istockphoto

Ja, det var engler i vår lille by den gangen for lenge siden i desember.

Del videre om du også ble rørt av denne vakre historien!

LES OGSÅ: Den lille blomsterpiken leter etter kjente ansikt – Se hva hun gjør når hun ser en kjent! Rørende!

 

Forsidebilde: Kilde