Hun lever et hardt liv med alkohol og fest. Men så en lørdag, skjer det noe...

Nikkole Paulun/Facebook

Noen hendelser kan forandre hele livet ditt raskere enn du aner. For Nikkole Paulun var det i så aller høyeste grad tilfelle. 

Hun forteller åpent på Facebook om hva som skjedde: 

For et år siden i dag, fant jeg ut at jeg var gravid. For et år siden i dag tok jeg min siste sigarett. For et år siden i dag satt jeg bort flaska. For et år siden ble mitt liv fullstendig forandret, til det bedre, selv om jeg der og da trodde det kom til å bli verre.

Så mange folk ser på meg i dag og forteller hvor fantastisk mor jeg er og at jeg er blitt et forbilde. Akkurat her og nå, kan jeg si meg enig, men det er ikke sånn det alltid har vært. 

Jeg ble gravid med min sønn da jeg var 15 år. Jeg hadde aldri festet, aldri drukket, aldri sneket meg ut om natta – det eneste 'gale' jeg gjorde var å ha sex. Jeg fortsatte på skolen, fikk en sønn, og var så god mamma som jeg klarte i en alder av 16. 

Jeg var tilbake på skolen en uke etter fødselen, klarte å beholde karakterene mine, kom tilbake på cheerleader-laget, og klarte å oppfostre min sønn.

Jeg begynte å innse at alle andre på min alder begynte å gå ut i helgene, drikke og ha det som jeg syntes så ut som moro. Jeg var 17 år og sønnen min var litt over ett år. Moren min var alltid streng med meg, men jeg bestemte meg for å spørre om jeg kunne gå på en fest. Jeg ble sjokkert da jeg fikk ja. 

Jeg dro på festen, jeg drakk, og jeg elsket det. Det føltes godt å kjenne på det jeg trodde var å være 'normal'. Det føltes godt å være sosial og komme seg ut av huset. Da jeg var 18-19 dro jeg ut hver eneste helg, og jeg tok meg til og med en ukes festetur til Florida på våren.

Tiden min sammen med venner og drikking begynte å ta over for tiden jeg var sammen med sønnen min. Jeg var så fokusert på meg selv og å finne ut av hva jeg ville i livet, at jeg neglisjerte både min sønn og forholdet vårt.

Jeg var 20 da jeg møtte min datters pappa.  Han innrømte til meg umiddelbart at han var alkoholiker. Vi fikk en umiddelbar kjemi, selv om han sannsynligvis var en av de verste personene jeg kunne ha møtt på det tidspunktet. 

Vi drakk hver dag, sov hele dagen. Jeg kunne gå i flere dager uten å se min egen sønn, og jeg tenkte meg ikke om to ganger. Jeg ble så fortapt i dette 'livet' at jeg til slutt ikke visste hvem jeg var lenger – jeg kjente ikke igjen den jenta jeg så i speilet. 

Jeg godtok at jeg ble behandlet som søppel hver eneste dag, både av meg selv og av kjæresten min. Jeg klarte ikke å bry meg om meg selv, og klarte derfor ikke å bry meg om noen andre heller. 

Jeg hadde ikke lenger et forhold til familien min, og snakket sjeldent med vennene mine. Den 31. oktober i fjor endte en krangel på så ille vis at jeg ble kastet i en vegg og fikk helt blackout. Jeg visste da, at dette kunne jeg ikke fortsette med. 

Jeg gikk ut den kvelden for å drikke, for å bedøve en smerte som jeg egentlig knapt følte lenger. Alkoholen gjorde meg dårlig. Jeg hadde ingen aning at grunnen var at jeg var gravid. Jeg våknet dagen etter, fortsatt dårlig, og lurte på hvorfor i alle verden to små drinker skulle gjøre meg så bakfull. 

At jeg var gravid var en tanke som slo meg i et lite sekund, men jeg tenkte ikke mer på det. I løpet av dagen kom tankene riktignok tilbake, og jeg bestemte meg for å kjøpe en graviditetstest så jeg skulle være helt sikker på at ikke var gravid og at jeg kunne drikke igjen samme kveld. 

Jeg tok testen på et så nonsjalant vis at jeg knapt følte med på resultatet. Samtidig som jeg drev og tastet på telefonen så jeg to linjer slå ut på skjermen. Hva. I. Helvete. 

Jeg ramlet ned på knærne og begynte å gråte. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre og trodde kanskje at det var et falskt svar. Etter tre nye tester og en tur på legevakta innså jeg endelig at jeg faktisk var gravid. Jeg sluttet med alt der og da. 

Nikkole forteller hvordan den lørdagen – da hun oppdaget den positive graviditetstesten – ble vendepunktet. Hun slutte å drikke, hun begynte på skolen igjen, og hun begynte å ta ansvar for sønnen sin.

Og hun fikk ikke minst tilbake både selvtilliten og respekten for seg selv. 

Nikkole Paulun/Facebook

Eller som hun selv oppsummerer det: 

For et år siden var jeg en fortapt, redd, umoden, lite reflektert, liten jente. I dag er jeg en sterk, motivert, lykkelig kvinne og mor. 

Her er hele Facebook-posten til Nikkole: